Delta på matreddingsarrangement 30. august kl. 18.30
Hver og en av oss kaster omtrent 42,1 kilo mat i året
Det tilsvarer 217 tonn med matavfall fra norske hjem. Vi er ikke alene om å kaste mye mat. En tredjedel av all mat som produseres på verdensbasis går til spille. Samtidig er matmangelen i andre deler av verden prekær og matproduksjonen er under hardt press mange steder. Oppi alt dette øker jordas befolkning og etterspørselen etter mat, og det er spådd en nedgang i verdens jordbruksproduksjon. For ikke å snakke om klimaendringene og deres påvirkning på jordbruksproduksjonen. Dette er jo til å bli rent nedstemt av, men heldigvis er det fullt mulig å snu matkastingstrenden!
Bli en matredder
Vi kan alle bidra ved å bli matreddere, og det er slettes ikke vanskelig. Hvis du planlegger innkjøpene dine, oppbevarer maten riktig og bruker sansene dine på å sjekke om maten fremdeles er bra har du kommet et godt stykke på vei til å bli en matredder. Her kan det spares både penger og tid ved å være mer bevisst.
Noe av hemmeligheten bak tidligere matreddingssuksesser er at vi forbrukere har blitt involvert. Forbrukere er en del av problemet, men det betyr jo at vi har muligheten til å være en del av løsningen. Når vi ber om å få med oss restene av måltidet fra en restaurant eller spør etter «stygg frukt og grønnsaker» i butikkene dytter vi restauranter og butikker i riktig retning. Britene har for eksempel kuttet matsvinnet med 15 % mellom 2007 og 2018. I Norge har vi et mål om å kutte matsvinn med 30 % innen 2025. Les videre for tips om hvordan du kan bidra.
Ditt grønne bidrag
Det er heldigvis en drøss med ting du kan gjøre for å bli matredder. Alt fra å planlegge måltidene og handleturene dine godt, til plante om butikkurtene og å bruke fryseren aktivt. Ta en ekstra sjekk før du kaster maten i søpla. Se, lukt og smak på den. Best før betyr ikke dårlig etter.
Her kommer en liste som kan hjelpe deg i gang:
- Planlegg handleturen godt
Lag handleliste og ta et mobilbilde av kjøleskapet/tørrvareskapet før du går i butikken. Da slipper du kjøpe varer dobbelt opp eller «for sikkerhets skyld.»
- Kjøp og bruk varer som snart går ut på dato
Mange dagligvarekjeder har redusert prisene på varer som snart går ut på dato. Når du kjøper og bruker slike varer er du med på å forhindre at de havner i søpla. Du får også mulighet til å spare en del penger. Noen butikker selger frukt og grønnsaker til en sterkt redusert kilopris eller setter ned prisen med 30-50 % (noen ganger enda mer).
- Sjekk ut apper og butikker som hjelper deg å matredde
Etter hvert som fokuset på matredding har økt har det dukket opp både apper og butikker som selger redder matvarer fra å bli kastet til reduserte priser. Det finnes også flere apper som hjelper deg på veien til å bli en matredder. I tillegg har mange nettbutikker som selger matvarer en egen kategori for datovarer som kan være verdt å sjekke ut.
- Planlegg måltidene
Ved å lage en ukesmeny, eller en meny for de neste par dagene, kan du redde mat og skaffe deg mer tid i hverdagen. Gjennom å bruke en ukesmeny kan du begrense antall handleturer, minske stresshandling og spontane kjøp du gjør i farta fordi du er sulten.
- Innfør restedag
Reste-pølser kan gå i omeletten eller pølsegratengen. Reste-fisken kan gå i fiskesuppen. Og «alt» går i en lapskaus. Om du har noen basisråvarer tilgjengelig er veien kort til en restemiddag. La for eksempel buljongterninger, hakka tomat, kokosmelk, ris, pasta og rotgrønnsaker være fast inventar i kjøkkenet, så sparer du både penger og tid, og redder mat.
- Bruk kjøleskapet riktig
Ifølge Mattilsynet skal temperaturen i kjøleskapet være fire grader eller lavere. Lav temperatur forhindrer bakterievekst i matvarene, og sørger for at de holder seg trygge lenger.
- Oppbevar frukt og grønt riktig
Ting som temperatur, lysforhold og luftfuktighet påvirker holdbarheten til frukt og grønt. Noe holder seg best i romtemperatur, mens annet trives best i kjøleskapet.
Visste du at banan, avocado, tomat og agurk holder seg best i romtemperatur? Eller at epler, pærer, bær og de aller fleste grønnsaker helst bør holde til i kjøleskapet? Eller at for eksempel løk og potet bør oppbevares hver for seg, for å unngå at poteten modnes raskere? Noe frukt og grønt bør oppbevares i emballasje fordi de råtner raskere om de ligger inntil hverandre uten beskyttelse.
- Gjenoppliv slappe grønnsaker
En time i iskaldt vann gjør underverker for slappe salatblader og rotgrønnsaker.
- Frys i vei!
Listen over ting som kan fryses er nesten uendelig. Om du for eksempel bruker en isbitform kan du fryse ned kaffe, egg, urter, yoghurt, fløte, rømme, salsa eller kraft. Andre ting som kan fryses er pannekake- eller vaffelrøre, brokkoli, kokt pasta, ris, bønner, eggehvite, ferske erter og purreløk. Har du moden frukt til overs kan du lage frukt- eller smoothieis, eller så kan du skjære frukten i biter og fryse den så du har det klart til smoothie en annen gang.
- Dropp frokost- og lunsjbuffeten
Unngå at pålegg og andre kjølevarer blir stående lenge ute på spisebordet. Lag heller maten ferdig ved kjøleskapet og forsyn deg med det du skal ha. Da slipper du at maten blir ødelagt og må kastes.
- Ta vare på urtene
Har du kjøpt en urtepotte på butikken? Krydderurtene sås tett, så det er liten plass til røttene i potta. Om du drar ut urtene med rota, fremfor å klippe dem når du høster urter gir du mer plass til de små skuddene som står igjen. Om du planter den ut eller om kan urtene vare mye lenger. Noen urter, slik som oregano, mynte, timian og sitronmelisse er flerårig, så om du er heldig kan du få urter i mange år fremover om du planter dem ut i hagen, i en stor krukke eller i en pallekarm. Ved slutten av sommeren (eller løpende gjennom sesongen) kan du høste urtene og fryse eller tørke dem. Plukk av stilker og lag små bunter som du henger opp ned til tørk.
- Komposter matrestene
La matrestene dine bli til jord eller plantenæring ved å kompostere dem. Det er flere måter å kompostere på: kaldkompostering, varmkompostering og bokashi. Kompostbinger og bokashibøtter finner du på bruktmarkedet (for eksempel på nettsider for brukthandel og i ulike grupper på sosiale medier) eller i en butikk nær deg.
- Best før – men ikke dårlig etter
Flere og flere varer merkes nå med «Best før – men ikke dårlig etter». Mat som har dette merket kan spises også etter stemplet dato. Det er ofte mat med lang holdbarhet, som egg, hermetikk og tørrvarer. Flere meierivarer slik som yoghurt og fløte har ofte mye lenger holdbarhet enn det som står på datomerkingen. Bruk sansene og lukt og smak på maten før du kaster den.
Mat som er merket «siste forbruksdag» kan det derimot være helsefarlig å gå over datoen på. Dette gjelder gjerne matvarer som fersk fisk, kylling, innmat og rå pølse.
"Før og etter" - Krukken til høyre viser nylig plantet basilikum kjøpt fra "datodisken" på nærbutikken til 3,50 kr. Krukken til venstre viser sitronmelisse fra samme disk plantet ut noen uker tidligere
Hva med restematen? Her er en liten oversikt over holdbarheten:
- Kokte grønnsaker (ferske): 3-4 dager
- Kokt pasta: 3-5 dager
- Kokt ris: 1 uke
- Skinke, kokt og oppdelt: 3-4 dager
- Pølser: 1 uke
- Kokt fisk, kjøtt, kylling og gryteretter: 1-2 dager
- Supper og stuinger: 3-4 dager
- Kokt sjømat: 3-4 dager
Obs! Det er veldig viktig å ikke spise ris eller pasta som har stått i romtemperatur i mer enn fire timer. Det kan være direkte helseskadelig.
Mitt grønne bidrag
Har du lyst til å leve litt mer klimavennlig i hverdagen, men trenger noen tips til hvor du kan starte? Da kan høstkampanjen "Mitt grønne bidrag" passe for deg!
Hver uke i ti uker vil vi gi deg tips til små grep du kan gjøre i hverdagen for å bidra til en litt mer klimavennlig verden. Temaene spenner fra matredding til hvordan du kan reparere og gjenbruke klær og ting.
Kampanjen starter 28. august og er et samarbeid med Indre Østfold, Marker, Rakkestad og Skiptvet kommuner.
Det vil komme flere gratis arrangementer du kan delta på.
Prosjektet har mottatt støtte fra Viken fylkeskommune gjennom Klima Viken.
Kilder:
Bli en mester i Matvett – Matvett
Ti tips som enkelt reduserer ditt matavfall - Coop
Isbitform – bruksområder - Beeorganic
Hva er matsvinn - Matstart
Definisjon av matredder - TooGoodToGo
Oppbevaring av frukt og grønnsaker – Matportalen
Matsvinn er redusert med ti prosent - Regjeringen
Kva er riktig temperatur i kjøleskapet? - Matportalen