Spørsmål

Enhet stedsutvikling og frivillighet/ kultur og samfunn. Det står å lese at det søkes etter 2 nye faste stillinger1, Rådgiver Samskaping2, Rådgiver kulturbasert stedsutvikling. Det ønskes en redegjøring til KST for disse nye stillingene. Og da oppimot allerede eksisterende stillinger i samme avdeling, hva er «nytt» og er det behov? Kan det organiseres annerledes? Vi vil ha en gjennomgang av allerede eksisterende stillinger, og hvilke arbeidsoppgaver som allerede er fordelt, og hvilke arbeidsfelt. Hva med en dypt savnet 100 % idrettskoordinator først, fra en allerede belastet stilling som nå er 60%,plusse på 40%.

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Det søkes etter to medarbeidere på området Stedsutvikling. Dette er to medarbeidere som erstatter to som sluttet i høst, Hans Petter Ringstad og Ole Christian Øen. Vi lot stillingene stå vakant i høst i påvente av en grundig kartlegging av hvilke behov området har.

Rådgiver samskaping overtar noen av oppgavene som Hans Petter Ringstad hadde. Noen av hans oppgaver er imidlertid overtatt av andre medarbeidere i enheten, for at vi skal frigjøre tid til å kunne arbeide med oppgaver som vi opplever er aller viktigst at vi har fokus på nå; levekårsutfordringer i kommunen vår. Vi må sikre oss at vi evner å nå de innbyggerne som trenger de kommunale tjenestene mest. Gjennom denne ansettelsen vil vi spisse arbeidet vårt til å utfordre oss på hvordan vi kan bli enda bedre til å jobbe sammen med kultur, idretts- og næringsliv, finne gode løsninger sammen. Vi mistet en stilling i 2021 som hadde hovedansvar for å fasilitere og følge opp lokale verksteder og samskaping med frivilligheten, næringslivet og innbyggerne våre og vi ønsker å bruke denne nye stillingen til å kunne gjenoppta dette viktige arbeidet for å skape enda bedre tjenester i samarbeid med idretts-, kultur- og næringsliv.

Rådgiver kulturbasert stedsutvikling overtar oppgaver etter Ole Christian Øen som sluttet hos oss i høst. Festiviteten kino og kulturhus er en arena vi trenger å finne framtidige løsninger for (hva skal huset romme av aktivitet? Og er det aktiviteter i huset vi skal slutte med?) og vedkommende som ansettes vil få ansvar for både å «lande» framtidig bruk av Festiviteten og dennes rolle for stedsutvikling for Mysen – samt være delaktig i kulturproduksjon av forestillinger i Festiviteten /drifte kino (om det er det vi i samarbeid med politikerne bestemmer oss for at huset skal romme). I 2023 vil det bli arrangert verksteder/folkemøter om Festiviteten – fordi vi ser et behov for å forankre framtidig bruk av huset.

De resterende ansatte på dette område er 1) 100% stilling idrettskoordinator – som ansvar for idrett og friluftsliv – oppfølging av planarbeid, anleggssøknader, spillemidler, kontakt med Idrettsråd og klubber, oppfølging av friluftslivsorganisasjoner – idrettskonsulenten jobber tett med ressurser på Friluft og bymiljø omkring spørsmål som vedrører idrett og friluftsliv. 2) 100 % stilling med ansvar for kulturminnevern, kulturminnevernplan, alle saker vedrørende historiske skilter, planarbeid, oppfølging av museer, historielag samt med ansvar for skjenkesaker og oppfølging av disse sakene (anslagsvis 30% av stillingen), 3) 100% stilling med ansvar for fordeling av kulturmidler, oppfølging av søknader om tilskudd til arrangementer, ansvar for kontakt med Kulturråd, ansvar for store og små arrangementer 4) leder for enheten og ansvar for frivillighetsområdet samt stedsutviklingsselskapene, koordinerende ressurs for hele enheten, arrangementer osv. samt saksbehandling for utvalg, Formannskap og Kommunestyre. I tillegg har enheten mindre stillinger på kinoen på Festiviteten.

Spørsmål

Hva er status rundt oppstart for etter skole-tilbud(«sfo») for elever ved tilrettelagt linje ved Mysen vgs? Hvordan informeres foreldrene løpende frem mot eventuell oppstart, og hvordan er løpet lagt for å sikre en god og tryggovergang mellomdagens tilbud med assistenter og selve tilbudet på etter skole-tilbudet for elevene?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Tilbudet starter opp 15.2 Ansatte ved Heggin dagsenter skal bemanne tilbudet. De hospiterer ved Mysen videregående for å bli kjent med de som skal få tilbudet. Dette for å sikre en god og trygg overgang. Dagsenteret har fått styrket bemanningen for å kunne etablere tilbudet. Det fattes vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven til de som mottar tilbudet. Dette er et nytt tilbud og det skal evalueres før sommerferien. Lokalene kommunen benytter er avhengig av at Mysen videregående/fylkeskommunen er villig til å la kommunen benytte arealet tilbudet etableres i.

Tilbudet følger skoleruta. Behov for avlastning i skolens ferier, plandager m.m. vil fortsatt følge dagens praksis som er bruk av øvrige avlastningstilbud etter vurdering av den enkelte families behov. Informasjonsskriv er sendt til foresatte med oppstartsdato.

Spørsmål

En rapport viser at det er et kritisk høyt nivå av muggsopp på Hovin skole. Etter hva jeg forstår, er nye prøver gjennomført, denne gangen også i klasserom. Har svarene på denne rapporten kommet, og hva i så fall viser de? Hovin skole har behov for omfattende rehabilitering, og i den opprinnelige vedtatte skolebehovsplanen lå nettopp en omfattende rehabilitering inne som et prosjekt klart til oppstart. Dette ble imidlertid endret etter budsjettbehandlingen desember 2022. Skolebehovsplanen skal opp som orienteringssak i neste møterunde. Vi brukte lang tid på å vedta den opprinnelige planen, men vi brukte kun en budsjettbehandling på å skrote den. Hva tenker ordføreren rundt kommunestyrets muligheter til omprioriteringer og påplussinger i den nedskalerte skolebehovsplanen som kommer til orientering? Gis vi rom til å vedta at Hovin skole rehabiliteres skikkelig?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Det er riktig at det ble registrert muggsopp på noen avgrensede områder i ett av byggene på Hovin skole. Søndag den 29. januar ble det tatt nye luftprøver i alle bygg på skolen, men prøvesvar foreligger ennå ikke.

Revidert skolebehovsplan som kommer i neste politiske møterunde i mars vil ikke være en orienteringssak, men en ordinær sak hvor kommunestyret har alle muligheter til omprioriteringer, og eventuelle påplussinger såfremt vi finner dekning for disse.

Spørsmål

Takk og lov for at vi har helsefagarbeidere som jobber i hjemmehjelpstjenesten i kommunen vår. Det er en meget viktig jobb, som stadig blir mer krevende med mindre tid og flere pasienter. «Vi må bare løpe fortere og fortere» beskriver helsefagarbeideren i Smaalenenes Avis. Og det er mye å ta tak i for oss politikere både nasjonalt og lokalt når det gjelder å beholde og rekruttere nok kompetanse i helse- og omsorgsyrkene. Men jeg starter med noe helt grunnleggende: Hvorfor får ikke de ansatte i hjemmetjenesten noe så viktig og vesentlig som ytterklær og sko som en del av uniformen i Indre Østfold kommune?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Alle ansatte helsemedarbeidere ved institusjoner og i de hjemmebaserte tjenestene i Indre Østfold kommune har arbeidsuniformer som arbeidsgiver sørger for, og som blir vasket og som skal være uten feil og stor slitasje. Etter etablering av Indre Østfold kommune har det blitt prioritert innenfor budsjetterte midler å anskaffe en fleezejakke til utendørsbruk for alle ansatte i hjemmebaserte tjenester. Dette er en ordinær fleeze som ikke tåler mye regn, vind eller kulde.

De hjemmebaserte tjenestene har ved noen avdelinger tilgjengelig noen vinterjakker for utlån og det samme gjelder fottøy. Dette er når det skal utføres oppdrag på steder hvor tilgrising, lukt og unormal slitasje kan forekomme både på klær og fottøy. En utfordring med ytterjakkene er vask. Dette må skje lokalt og avdelingene er ikke rigget med utstyr og ansatte for å utføre dette.

De eneste medarbeiderne innen området Pleie og omsorg som får dekket arbeidssko er kjøkkenansatte som har avtalefestet at de skal benytte vernesko for å utføre sitt arbeid. Disse skoene koster på innkjøpsavtalen fra ca. 2.200,- kroner og oppover.

Til opplysning skal nevnes at arbeidssko til helsearbeidere betalt av arbeidsgiver i både kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten er så vidt vi kjenner til kun unntaksvis innført som gjeldende praksis og bare noen få steder. Ambulansetjenesten sørger for alt nødvendig arbeidstøy som del av uniformen og det samme gjelder vernesko i den tjenesten.

En artikkel i tidsskriftet Sykepleien fra 2019 belyser dette hvor vinklingen er fare for smitte når det gjelder yttertøy og forskjellsbehandling av yrkesgrupper i offentlig sektor når det gjelder sko. Arbeidstilsynet støtter i artikkelen ikke behov for ekstra yttertøy med begrunnelse i smittespredning, og viser til at yttertøy kan ikke vaskes på 80 grader som er avgjørende i forhold til smittebehandling. Det vises til noen eksempler på steder hvor arbeidsgiver betaler for fottøy men eksemplene er så få at det kan ikke sies å være en særlig utbredt praksis. Dette støtter vår erfaring med at fottøy i helsesektoren i liten grad betales av arbeidsgiver, og ytterkakker for vinterbruk i hjemmebaserte tjenester er heller ikke en utbredt praksis.

Spørsmål

Jeg viser til medieoppslag om naboklager 19.01.23) på vei til Mr. Pukk sitt anlegg i Torperåsen i Eidsberg, hvor naboene fortviler etter mange års venting på en veiløsning. Jeg synes næringsdrift i kommunen er positivt og er noe vi skal være positive til, men det er tydeligvis en rekke naboer til dette pukkverket som føler at vesentlig økt trafikk er en belastning og at avtalte tider for når kjøring kan forekomme ikke overholdes ifølge utslippstillatelse for støy, så har jeg følgende spørsmål til ordfører:

Har kommunen oversikt over massedeponerings tillatelsene på dette stedet? Er det noen kontrollrutiner på hvilke masser som blir/kan deponeres på stedet? Er det laget rutiner for kontroll av avløps/avrenning vann fra stedet. Hvis utslippstillatelse for støy ikke overholdes, hvem har kontrollmyndighet?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Plansituasjonen
Torperåsen pukkverk er i dag regulert i reguleringsplan fra 1994, hvor formålene er skogdrift, verne- og opplagsområde, steinuttak og adkomstvei. Det er startet opp en reguleringsplan i januar 2022, men planarbeidet er ikke fulgt opp av planfremmer. Planforslaget inneholder blant annet en ny veiløsning

Har kommunen oversikt over massedeponerings tillatelsene på dette stedet?
Gjeldende reguleringsplan legger ikke til rette for mottak av masser.
I brev av 10.januar 2023 til tiltakshaver ba planenheten om å bli opplyst om hvilke typer masser som blir deponert der nå og hva de eventuelt skal benyttes til, på bakgrunn av et bekymringsbrev som kom fra naboene.

I brev av 25.januar 2023 ber bygningsmyndigheten om redegjørelse om det foregår virksomhet med massedeponi i pukkverkene uten at kommunen kan se å ha mottatt noen søknad om dispensasjon eller tillatelse til slik virksomhet, eller at dispensasjon eller tillatelse foreligger.

Kommunen har per i dag ikke mottatt svar fra Mr. Pukk. Foretaket har frist til 25. februar med å besvare henvendelsen fra kommunen.

Er det noen kontrollrutiner på hvilke masser som blir/kan deponeres på stedet?
For alle uttak med et samlet uttak over 10 000 m3 kreves driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF), jf. mineralloven § 43.
Etter det Indre Østfold kommune erfarer har ikke Torperåsen pukkverk v/ Mr. Pukk har ikke driftskonsesjon.
Kommunen har ingen kontroll rutiner på hvilke masser som blir/kan deponeres på stedet.

Bygningsmyndigheten har bedt om redegjørelse for driften, og henvendelsen vil bli fulgt opp av bygningsmyndigheten gjennom ulovlighetsoppfølging dersom det drives virksomhet på området uten at det foreligger tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Er det laget rutiner for kontroll av avløps/avrenning vann fra stedet?
Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel er regulert i forurensningsforskriften kapittel 30. Forskriften setter krav til støynivåer, utslipp av støv og utslipp til vann, samt gjennomføring av kontrollmålinger som dokumenterer at kravene overholdes.
Det er Statsforvalter som har tilsynsmyndighet, der de har gitt utslippstillatelse etter forurensningsforskriften kap. 30.
Avløp/avrenning vann som ikke er regulert gjennom forurensningsforskriften kap. 30, kan kommunal forurensningsmyndighet føre tilsyn med.

Hvis utslippstillatelse for støy ikke overholdes, hvem har kontrollmyndighet?
Pukkverk er regulert av kapittel 30 i forurensningsforskriften. Virksomheten må påse at de planlagte aktivitetene ikke medfører overskridelser av grenseverdiene for støv og støy i kapittel 30, og om nødvendig må det gjennomføres tiltak for å overholde grenseverdiene. Det er Statsforvalter som har tilsynsmyndighet, der de har gitt utslippstillatelse etter forurensningsforskriften kap. 30. Støy som ikke er regulert gjennom forurensningsforskriften kap. 30, kan kommunal forurensningsmyndighet eller miljørettet helsevern føre tilsyn med. SFT ga tillatelse til utslipp og støymisjon fra drift av pukkverk og stasjonært asfaltverk i 1988.

Spørsmål

De siste dagene har det vært mye fokus på muggsopp og dårlige forhold ved Hovinskole. En rapport som viser kritiske nivåer av muggsopp har blitt liggende i flere uker uten at noe ble gjort. I forbindelse med budsjettbehandlingen i høst, ble det orientert om at rehabilitering/oppussing av våre skoler jfr. Skolebruksplanen er satt på vent, og at vi vil få skolebruksplanen til ny behandling. Det er viktig for både elever og ansatte at de opplever en forutsigbarhet i forhold hva som skal skje med skolene i nær framtid.

Kan ordføreren si noe om når administrasjonen kan legge fram en revidert skolebruksplan til behandling?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Revidert skolebehovsplan kommer til politisk behandling i mars, nærmere bestemt i Livsløpsutvalget 2.mars, Formannskapet 3. mars og endelig behandling i kommunestyret 14.mars.

I likhet med spørsmålsstiller er administrasjonen opptatt av vi skal ha hensiktsmessige skolebygg med forsvarlig inneklima. Mange av våre skoler hadde et stort vedlikeholdsetterslep, og derfor vedtok Indre Østfold kommune allerede i desember 2020 en Skolebehovsplan. På grunn av den krevende økonomiske situasjonen med behov for flere investeringer de kommende årene, ble skolebehovshovsplanen redusert med 358 mill.kr i handlings- og økonomiplanen 2023-2026. Fokuset i den reviderte planen må ligge på nødvendig kapasitetsutvidelse, helse-, miljø- og sikkerhetskrav og brannkrav. Avvikene som er framkommet ved Hovin skole skal utbedres.

Spørsmål

Ungdomshuset i Mysen ble nylig frastjålet dyrt digitalt utstyr fra sitt medietek. Dette rammer nå ungdommene som bruker ungdomshuset.

1. Vil dette utstyret bli raskt erstattet slik at ungdommene får sitt aktivitetstilbud tilbake?

2. Er slikt dyrt teknisk utstyr på ungdomshusene forsikret av kommunen?

3. Har kommunen gode nok rutiner for å sikre slikt utstyr ved tilstrekkelig låser osv.?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

1. Vil dette utstyret bli raskt erstattet slik at ungdommene får sitt aktivitetstilbud tilbake?

Svar: En del av utstyret er funnet igjen – noe av utstyret er ødelagt og det er bestilt ny Playstation som er på plass om noen uker i tillegg til konsoller.

2. Er slikt dyrt teknisk utstyr på ungdomshusene forsikret av kommunen?

Svar: Ja – det dyre tekniske utstyret på ungdomshusene er forsikret gjennom forsikringen Rockeverksted på Kulturtorget.

3. Har kommunen gode nok rutiner for å sikre slikt utstyr ved tilstrekkelig låser osv.?

Svar: Her har man brutt seg gjennom to dører, først med spesialutstyr på den første døren og med brekkjern på den andre. Vi anser dørene som solide. Når nye spillkonsoller kommer på plass og ny Playstation vil vi gjøre ytterligere grep, med å låse disse inn i skap etter bruk.

Spørsmål

Byene og tettstedene i Indre Østfold vokser-med stadig flere sentrale boligprosjekter, attraktive møteplasser, spisesteder og spesialforretninger.

Et av fortrinnene i vår kommune har vært både mange og nære parkeringsplasser for handlende og besøkene. Fram til nå har disse også stort sett uten parkeringsavgifter. Men nå begynner det å bli trangere i sentrumsgatene.

Det er på tide å få fram en parkeringsplan igjen -en plan som resulterer i konkret handling.

De fleste gatene og parkeringsplassene, i hvert fall i Askim og Mysen, er skiltet med tidsbegrensinger -stort sett med to eller tre timer. Men i dag håndheves dette ikke – politiet har for lengst sluttet å skrive ut bøter og kommunen har ikke lenger egne parkeringsvakter. I dag er det mulig å langtidsparkere på alle offentlige plasser uten at dette får konsekvenser.

Spesielt i Mysen er dette godt synlig. Bane Nor har etablert nye parkeringsplasser på begge sider av stasjonsområdet, men dette koster 100 kroner i måneden. Det kan sikkert diskuteres om dette er mye eller lite, men resultatet er at er at de fleste plassene står tomme, og pendlerne finner seg heller andre parkeringssteder i gatene rundt. Vi må sørge for å øke «roteringen» på p-plassene våre.

Dette blir det dårlig byutvikling av, og det rammer både næringsdrivende, pendlere og fastboende. Høyre ønsker ikke å innføre parkeringsavgifter i gatene, men vi ønsker å spørre ordfører om hvilke planer som foreligger for å sikregode parkeringsforhold sentralt i byene og tettstedene våre?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Parkering er en viktig og krevende del av by- og tettstedsutviklinga. De senere årene har parkeringspolitikk gått fra å kun skulle legge til rette for å dekke etterspørselen og unngå feilparkering, til å være et viktig strategisk virkemiddel for å nå brede mål i areal- og transportpolitikken.

Kommunen har et mobilitetsprosjekt gående, og det vil komme en mobilitetsstrategi til behandling våren 2023. I denne er parkering et viktig tema. Det vil bli foreslått i mobilitetsstrategien å utarbeide en egen temaplan for parkering, men dette må avklares ved utarbeidelse av kommunal planstrategi etter lokalvalget.

Kommunestyret vedtok å legge ned, fra og med 2022, trafikkavdelinga som håndhevet vilkårs- og parkeringsreglene i Askim. Etter dette har ikke kommunen lenger hjemmel til å ilegge sanksjoner for feilparkering på de offentlige parkeringsplassene, og oppgaven har igjen tilfalt politiet. Politiet håndhever parkering i svært liten grad. For å igjen kunne håndheve parkeringa i egen regi må kommunen søke Vegdirektoratet om igjen å bli parkeringskommune.

Antall parkeringsplasser som skal og kan etableres ved utbygging fastsettes i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner.

Spørsmål

Under renoveringen av Fjellheim, ble opprettet en Ressursgruppe med innbyggere fra forskjellige lag og foreninger, blant annet Bibliotekets venner, Småbyen Spydeberg, Frivilligsentralen og flere for å være informert om hva skulle skje. De som ville kunne melde seg til å være med. Gruppa var med underveis og ble vist i jevne mellomromframgangen med renoveringen.

Vi diskuterte underveis om vi skulle ha en kaffekrok eller noe for de foreldrene som hadde barn på trening på ettermiddagene/kveldene, uten at det ble snakket om noe mer. Det ble nevnt en kafe som kunne vært fint, men ikke noe konkret før på slutten av renoveringen. Det var da snakk om at mange var forespurt, men at det ikke var interesse. Så ble det plutselig i orden med Innovi AS som skulle drive kafeen. Det som ikke ble nevnt, var at et kafeprosjekt ville ta bort kjøkkenet til Storsalen og idrettshallen. Og det skjedde sånn uten videre. Pga. Mattilsynets regler, kan ikke andre bruke dette nye kjøkkenet.

Det gamle kjøkkenet bandt Idrettshallen og Storsalen sammen til et rom som kalles Vrimlerommet. Dette rommet ble finansiert av Tippemidler og skulle brukes til idretten hvor gjester oppholdt seg, og det var også gjennomgang til kjøkkenet mot Storsalen som idretten også kunne bruke. Det var en logisk tankegang rundt dette –at Samfunnshuset og Idrettshallen hadde felles kjøkken. Det var også derfor tippemidlene ble tildelt til Idrettshallbygningen og det tilhørende Vrimlerommet som tilhører tribuneinngangen. Det er derfor ikke anledning til å bruke dette arealet til noe helt annet.

Vi har Spydebergstua som tar rundt 50 personer, mens Storsalen som er vårt Samfunnshus, tar rundt 200 og mange trenger så stor plass til diverse arrangementer her.

Før var det enkelt å drive med møter/fester/konfirmasjoner/brylluper osv. i Storsalen og Idretten kunne ordne med vaffel og kaffesalg og annet. Ungdomsskolen har brukt Storsalen til både skoleball og Visa-uka som er hvert år. Nå går ikke dette fordi kjøkkenet ikke er der. Ikke kan de lage kaffe til mange eller lage mat som alltid har blitt gjort her. Det sammen gjelder jubileer for de frivillige eller andre litt større arrangementer som fester. Fjellheim er et Samfunnshus og skal brukes som det. Den nye kafeen har vanskeliggjort bruken og tilgjengeligheten til Idrettshallen og Storsalen m/kjøkken som det var før.

Før brukte vi B-inngangen foran Fjellheim og publikum kunne gå rett inntil tribunene via Vrimlerommet og funksjonshemmede kom også greit fram dit. Nå må publikum gå den lange veien på baksiden av bygget for å komme inn, funksjonshemmede kan ikke komme seg til tribunen og må sitte nede på siden og ikke sammen med familien. Dette kan være farlig og det er pålegg fra brannvesenet at Vrimlerommet må være åpent under kamper og andre arrangementer. Alt er blitt veldig lite tilgjengelig for de fleste. Og det var vel ikke meningen.

Vi kan ikke ha provisoriske løsninger når det gjelder tilgjengelighet, hvor tilsynsvakta må låse oppetter avtale, dører til vrimlerommet, og at idretten heller ikke kan drive med kaffe og vaffelsalg. De funksjonshemmede må ha en enkel tilgang til tribunen. Storsalen uten kjøkken er ubrukelig i de fleste tilfeller og må fås tilbake. Den eneste muligheten for at dette skal bli i orden, er at den nye kafeen må lokaliseres et annet sted og at kjøkkenet blir overlatt til storsalen og vrimlerom med dører imellom, som var det opprinnelige.

1. Hvordan kan vi få tilbake eget kjøkken til Storsalen og med forbindelse til Vrimlerommet for idretten, slik at vi kan bruke Storsalen som vårt Samfunnshus, slik det var ment for?

2. Hvordan kan den universelle tilgangen blir sikret på Fjellheim, i henhold til gjeldende lovverk og at lokalene blir tilgjengeligefor alle i hele brukstiden?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Ved etablering av bibliotek og innbyggertorg, var en del av «standardpakka» at det skulle etableres kafé som et tiltak for å være med å skape den møteplassen innbyggertorgene er ment å være.

Ressursgruppen ble etablert for utvikling av innbyggertorg og bibliotek, og prosjektleder som var med på mange av møtene for å orientere om status og videre arbeid.

Ved etablering av bibliotek og innbyggertorg, var en del av «standardpakka» at det skulle etableres kafé som et tiltak for å være med å skape den møteplassen innbyggertorgene er ment å være.

Til store selskaper i Storsalen, kan kafedriver Frøken Fysen levere mat og catering. Frøken Fysen er det INNOVI som står bak. Innovi tilbyr arbeidsforberedende trening (AFT) i kafeen.

Storsalen har fått får endret bruk etter at vi etablerte kafeen, men det er få arrangementer i året det er snakk om. Storsalen er i hovedsak benyttet til trening både på dagtid og kveldstid. Det er montert et gitter rundt kafeen, slik at vrimlerommet kan brukes uavhengig av kafeen,

Kjøkkenet i Spydebergstua, er tilgjengelig. Dette kan også reserveres ved store arrangementer i Storsalen om dette er ønskelig. Dette oppleves kanskje ikke som den optimale løsning, men et alternativ ved de få arrangementene dette gjelder.

Spørsmål

Det er oppdaget et inneklima på en skole i Spydeberg, som ikke er forenelig med at våre elever oppholder seg her. Denne rapporten har ligget i lengre tid hos administrasjonen, uten at noen har tatt tak i dette. I mellomtiden har det lokalene vært i bruk av ansatte og elever. Vi blir ikke mindre urolige, når vi leser uttalelsen til ansvarlig i administrasjonen. Som uttaler at det er lov å gjøre feil, og at vi skal lære av det. Dette holder rett og slett ikke.

Det er funnet alvorlig tilfelle av muggsopp i veggene, etter lengre periode med vannlekkasje i taket. Da er ikke dette lokaler som skal være i bruk, og burde vært tatt tak i umiddelbart. Det minste vi ville forvente var noe ydmykhet, for å forårsake en slik situasjon. Vi ønsker å vite om ordfører vil iverksette en gjennomgang på hvordan kommunen forholder seg til slike rapporter, og hvilke rutiner man har. Tydeligvis er ikke rutiner på plass, eller de er ikke fulgt. Dersom det bør bli bedre rutiner, vil ordfører ta et initiativ, slik av rutinene gjennomgås? Det er det minste våre elever og ansatte kan forvente.

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Ved etablering av ny kommune, hadde mange av skolene våre et stort vedlikeholdsetterslep. Fra 2020 har ikke vedlikeholdet på skolene vært prioritert i påvente av skolebehovsplan. Vedlikeholdsetterslepet skulle tas igjen i denne planen. Det er planlagt et prosjekt med full rehabilitering på Hovin skole. Dette prosjektet er lagt på is, da skolebehovsplanen ble redusert med 358 mill.kr.

På Hovin skole har det vært gjennomført inneklimamålinger som beklageligvis avdekket muggsopp i gangarealer, garderobe og toaletter. På søndag 29. januar ble det utført nye målinger uten vått yttertøy i gangene / garderobene.

Resultater etter disse målingene vil foreligge en drøy uke etter prøvetaking. Resultatene av disse prøvene, vil bestemme videre tiltak. Miljørettet helsevern og hovedverneombudet er med i beslutningene som er, og blir tatt.

At rapporten ble liggende i hos seksjon eiendom er kritikkverdig, og seksjonen har tatt selvkritikk på dette.

Seksjonen er også under revisjon fra Østre Viken kommunerevisjon. Østre Viken kommunerevisjon IKS er i ferd med å ferdigstille rapporter fra forvaltningsrevisjonen «Organisering og styring i enhet Forvaltning, drift og vedlikehold». Avsluttende møte er avtalt 20. februar med administrasjonen før ferdigstilte rapporter blir sendt til kommunedirektør for å be om skriftlige uttalelser til rapporten.

Denne revisjonen vil eventuelt avdekke om rutinene bør, og må forbedres.