Spørsmål

I september 2020 stilte SV et spørsmål i Livsløpsutvalget om tilbud om SFO på videregående skole for ungdom med ekstra behov, da det hadde kommet oss for øret at kommunen ikke hadde klart å få på plass et slikt tilbud. SV antok at dette var en midlertidig forsinkelse. Men svaret fra seksjon koordinering og inntak beskrev følgende den gang i 2020 om prosessen (utdrag):

«Denne kontakten og samarbeidet innebar utsjekk av muligheten for leie av skolens lokaler (lokalene tilhører Oslo Viken ) og eventuelt engasjement av skoleassistenter som allerede kjente elevene. Dessverre fikk ikke kommunen til dette tilbudet av årsaker som ligger utenfor kommunens råderett. Vi står da igjen med den løsningen og praksis som var benyttet i tidligere sammenslåingskommuner.»

Spørsmål:

Elever på tilrettelagt linje på Mysen videregående avslutter skoledagen kl. 14 (og ikke til 15.30 som først opplyst), og det er et ønske fra elever og foresatte at det tilbys et felles etter-skolen-tilbud slik at skoledagen forlenges med sosialt samvær med mer. I dag gis det ulike løsninger i hjemmet, som ikke er helt optimale. Etter hva jeg forstår har fylket godkjent en etter-skole-ordning på den videregående skolen i Mysen.

1. Hvilke årsaker utenfor skolens råderett gjør at kommunen ikke "får til" dette tilbudet (jamfør svaret over)?
2. Økonomi - hva er kostnaden for et slikt tilbud sammenlignet med tilbud i hjemmet for hver enkelt elev som får dette innvilget?
3. Både elever og foreldre ønsker seg et slikt tilbud (selv om kommunen ikke er forpliktet). Jobber administrasjonen fortsatt med en løsning for å kunne tilby "sfo" på vgs? Hvis nei, hvorfor ikke?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

1. Som beskrevet i svaret gjengitt i KS, har kommunalområdet helse og mestring fått avslag på sine henvendelser til Mysen VGS på sin forespørsel om VGS kunne drive et slikt tilbud på kommunens regning. Det har heller ikke lyktes å få til en slik ordning på Mortenstua. Dialogen frem til nå har hatt et særlig fokus på å få til en slik løsning. Det ville vært det beste mtp at det da vil være kjent personell som jobber der, brukerne slipper å flyttes fra et sted til et annet sted for noen timer om gangen og driften ville vært en naturlig forlengelse av allerede etablert drift. Når dette nå er gjort klart ikke er ønskelig, må denne konklusjonen legges til grunn for kommunalområdets videre arbeid.
2. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å si noe presist om kostnadsnivået på et eventuelt slikt tilbud sammenlignet med dagens individuelle løsninger. Dette beror på at flere forhold er uavklart; hvor den felles avlastningen skal finne sted, leiepris på aktuelt objekt, transportkostnader, bemanningsnivå på et felles tilbud og kostnader knyttet til særlige forhold rundt enkeltbrukere m.m.
3. Kommunen er, etter vår vurdering, ikke forpliktet til å organisere avlastningstjenesten på en slik måte som det etterspørres og kommunens plikt ihht helse og omsorgslovgivningen vurderes å være ivaretatt gjennom de løsninger som er tilbudt på individnivå. Samtidig ser kommunen at det er gode og fullt ut forståelige poenger som trekkes frem av foreldregruppen. Kommunalområdet helse og mestring jobber derfor fortsatt aktivt med å prøve å få til et avlastningstilbud etter skoletid i Mysen VGS sine lokaler, med egne folk og i egen organisering.

Spørsmål

Det er lærerkrise i Norge. Antallet studenter som velger lærerutdanning i Norge synker for tredje år på rad og det er ifølge SSB 40 000 personer med lærerutdanning som ikke jobber i skolen. Vi må få tak i flere av dem, tilbake til skole og barnehager.

En arbeidsgiverpolitikk som sørger for å rekruttere, anerkjenne og beholde flere lærere er et politisk ansvar, også lokalt. KS mener at deres tilbud til lærerne er fornuftig og rimelig, og viser til at ingen kommuner har spilt inn til dem at lærerne skal ha økt lønn. Innspillene til KS kan sies å ha vært for svake fra oss som lokalpolitikere i Indre Østfold - men vi kan da virkelig ikke huske at vi spilte inn at lærerne år etter år skal ha et dårligere lønnsoppgjør enn de andre ansatte i fylkene og kommunene? Vi synes det er krevende å forstå den ansvarsfraskrivelsen KS bedriver ved å henvise til mangelfulle innspill fra kommunene.

Indre Østfold kommunestyre står til ansvar for de kommentarene kommunen sender inn til de sentrale oppgjørene om hva som er viktig for oss som arbeidsgiver.

1. Hva spilte Indre Østfold kommune inn til KS som grunnlag for lønnsforhandlingene?
2. Mener ordfører at Indre Østfold kommune kan sende et tydelig signal til KS om å iverksette reelle, konstruktive og snarlige forhandlinger med lærerne? Hvordan kan i så fall et slikt signal utformes?
3. Er det/har det vært dialog mellom KS og Indre Østfold kommune om lærerstreiken, og hva har den bestått i?

Svar på spørsmålene

Dette ble besvart i presentasjonen som konstituert kommunedirektør Tron Kallum holdt i samme møte.

Her ser du presentasjonen (PDF, 2 MB)

Spørsmål

KrF er svært bekymret for elevene i Indre Østfold kommune pga den pågående streiken. KrF er selvfølgelig klar over at dette er en lovlig streik.

Dessverre blir streiken utvidet ytterligere fra tirsdag 13.09.22, da lærerne i barneskolen som underviser fra fjerde til sjuende trinn blir tatt ut i streik. Elevene går nå inn i sin fjerde uke med streik. Dette gir dårlige levekår for våre barn og unge som preger en allerede hardt rammet kommune pga pandemien.

KrF er som sagt svært bekymret og ønsker derfor å stille spørsmål til ordføreren om hvilke umiddelbare tiltak som kommunen iverksetter på kort og lang sikt.

Det beste ville være at KST i møtet 20.09.22 fikk en orientering fra oppvekstdirektøren om situasjonen og nødvendige tiltak.

Svar på spørsmålene

Dette ble besvart i presentasjonen som konstituert kommunedirektør Tron Kallum holdt i samme møte.

Her ser du presentasjonen (PDF, 2 MB)

Spørsmål

Tore Carlsen i Maskin og Utemiljø/Utemiljøcenteret har fått innsigelse fra statsforvalteren i sak om utvidelse av sin bedrift, noe som starter en langvarig byråkratisk sak.

Et enstemmig planutvalg i Indre Østfold kommune sa ja til dette og det kan se ut som statsforvalteren ikke har satt seg godt nok inn i saken og utøver sin innsigelsesrett ut i fra manglende vilje til å sette seg grundig inn i saken.

Vår stortingsrepresentant representant Erling Wiborg har sendt et spørsmål ansvarlig minister og spør om han vil gripe inn i denne saken, så dette ikke blir nok en sak, hvor fylkesmannen overprøver lokal kunnskap og skjønn i sin iver etter å bruke sine makt mot kommune og lokalt næringsliv. Vil ordføreren bruke sine kanaler inn i regjeringen for å få satt ytterligere fokus på saken, slik at dette blir en gladsak med flere arbeidsplasser og fokus på «grønt miljø» og ikke nok et overgrep fra statsforvalteren.

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Nå er kanskje ikke spørsmålet så relevant lenger fordi statsforvalter har trukket innsigelsen. Men jeg vil like fullt bekrefte ovenfor representanten Jensen at ordfører har jobbet aktivt for å få til en løsning i saken. Jeg er enig med Jensen i at det er alt for mange saker, der vi opplever at statsforvalter overprøver vedtak som er gjort med et overveldende flertall i politiske organer lokalt.

Dette er en utfordring for lokaldemokratiet og svekker tiltroen til det politiske system. Det er vi som sitter ute i kommunene som har de beste forutsetningen for å veie ulike motstridende hensyn. Statlige retningslinjer, som det ofte vises til fra statsforvalter, er oftest grovmaskede, og det må være rom for et betydelig større lokalt skjønn i sakene enn vi opplever idag. Jeg er glad for at kommunalministeren nå har tatt til orde for å gå gjennom statlige planretningslinjer nettopp med tanke på å styrke lokaldemokratiet.

Spørsmål

Den vanskelige internasjonale og nasjonale situasjonen knyttet til energileveranser er godt kjent gjennom mye omtale seinere tid. Det er varslet 20% sjanse for at det kan bli rasjonering i strømleveranser gjennom vinteren - avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg videre.

Spørsmål:

1. Hvordan er Indre Østfold kommunes planverk og prioriteringer dersom man kommer i en situasjon gjennom vinteren som gir strømrasjonering?
2. Må vi gjøre tiltak i forebyggende øyemed for å sikre liv og helse for innbyggere, eget tjenestetilbud, sikre næringsliv og husdyrproduksjon/dyrevelferd i denne forbindelse?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Spørsmål 1:

Når det gjelder en situasjon hvor det blir strømrasjonering så er det ulike tiltak som vil bli iverksatt. Men uavhengig av strømrasjonering eller ikke så gjennomfører kommunen ulike tiltak for å redusere energiforbruket. 
Kommunens strømforbruk følges løpende opp time for time til hvert bygg. Vi ser allerede at de fleste byggene har lavere forbruk enn i fjor med unntak for kulturbyggene men det har sin klare årsak i pandemien hvor det var liten benyttelse av disse i fjor. En egen ressurs arbeider med å redusere energibruken og driftsteamet med fire til fem vaktmestere har totalansvaret for sine bygninger og det gjelder også energisparing. Målet er å redusere energiforbruket med 5 til 10 prosent i 2023.

Et av byggene som snart er ferdig når det gjelder tiltak for energisparing, er Prestenga barnehage. Den får nå fjernvarme fra Helsehusets brønnpark, noe som vil redusere energibruken i barnehagen med rundt 25 prosent.
Kommunens helseinstitusjoner krever mest energi. Der må temperaturen være lik hele døgnet året rundt. Situasjonen er annerledes i skoler og barnehager som står tomme deler av døgnet. Beredskapsmessig er det iverksatt tiltak når det gjelder strømaggregater til sykehjemmene noe som ble iverksatt når Ukrainakrisen kom.

Ved de ulike idrettsbyggene installeres tidsbrytere for ventilasjon som slås av etter et par timer. Her er det også mye å spare når anleggene ikke står på lengre enn nødvendig. Dessuten skifter kommunen ut gamle lysstoffrør med energisparende ledlamper. 

Avslutningsvis – hvis det blir en sterk strømrasjonering må vi prioritere våre grunntjenester til byggene innenfor helse- og omsorg, barnehager og skoler. Det kan bety at vi kan komme i en situasjon hvor vi må redusere åpningstider ytterligere på andre bygg som innbyggertorgene og bibliotek, kulturbyggene samt reduserer temperaturen ytterligere på administrative bygg.

Spørsmål 2:

Når det gjelder forebyggende tiltak til innbyggere og næringsliv så kan kommunen gi veiledende informasjon når det gjelder energiforbruk slik som alle strømleverandørene også gjør løpende. For de som har hjemmebaserte tjenester vil kommunen følge ekstra med slik vi alltid gjør når det gjelder temperatur i boligene. 

Spørsmål

Eid Skole ble fraflyttet i 2013 som skole. Grøtvedt skole sto ferdig rehabilitert til skolestart 2020. Under rehabiliteringen var alle elever inkl SFO der.

Hva nå? Alle vet jo at tomme bygg forfaller raskt.

1. Er det nært forestående at Mortenstua skal inn der? Og når skal det skje? Hva er planen for fremdriften?
2. Kan disse lokalitetene brukes til andre ting i mellomtiden? Hva med å kunne huse en del frivillige organisasjoner som sårt trenger lokaler? Eller hva med en midlertidig helsestasjon?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Forprosjektet knyttet til å etablere Mortenstua på Eid skole pågår for fullt. Det har vært krevende å finne gode løsninger. Mortenstua skole er en spesialskole med helt andre krav til romløsninger enn en ordinær skole. Hovedgrepene er landet, og det utarbeides nå detaljer rundt tekniske løsninger som blant annet ventilasjon og varme herunder energiløsninger. 

Det er forventet at prosjektet lyses ut på anbud cirka 1. desember 2022.  Det antas at arbeidet vil starte opp våren 2023. Når skolen vil være klar til å ta imot Mortenstua er blant annet avhengig av mottatte tilbud og inngåtte avtaler med leverandører. 

Paviljongen brukes av åpen barnehage. Skolebygningene er fraflyttet, og det står mye gammelt inventar og utstyr som må fjernes til byggestart. Det må gjennomføres tiltak for å vurdere fuktskader i eksisterende skolebygg. Videre må også varme og ventilasjon, sanitæranlegg og EL kontrolleres. Det må blant annet utføres kontroll på legionella i forbindelse med sanitæranlegg inkludert dusjanlegg.

Med bakgrunn i at det må gjennomføres mye kontrollerer og arbeid i eksisterende skolebygg samt at det forventes oppstart våren 2023 er det begrensede muligheter til å ta i bruk skolebygget midlertidig til andre tjenester eller aktiviteter. 

Spørsmål

Mysen videregående skole har kort tid før sommerferien gjort endringer i timeplanen for elevene ved D-blokka fra skolestart august 2022. Skoledagen har blitt kortere, og mange av elevene ved dette studietilbudet har dermed behov for omsorgstilbud fra kommunen. Mysen videregående skole stiller lokaler til disposisjon for et slikt tilbud.

Viken Venstre ved Solveig Schytz har gjennom begrunnet spørsmål til Viken fylkeskommunes fylkesråd for utdanning forespurt og fått følgende svar om tilbudet ved skolen for elevene:

https://viken.no/politikk/moter-saker-og-vedtak/skriftlige-sporsmal-og-svar-til-fylkesradet/59-2022-skriftlig-sporsmal-til-fylkesradet-fra-solveig-schytz-v-om-endring-i-skoletid-for-elever­-med-spesialundervisning-ved-mysen-vgs.139279.aspx

Fylkesråden mener her at elevene får de antall timer undervisning de har krav på. Likevel oppleves det for elever og foresatte diskriminerende å ikke kunne motta undervisning i det samme  tidsrommet som øvrige elever ved skolen (13.50 versus øvrige elever som mottar undervisning til 15.30). Uansett  har kommunen en omsorgsplikt for elever med omsorgsbehov utenom skoletid. Svært kort varsel for endringen i praksis setter dessuten elever, foreldre/ foresatte og kommunens omsorgstilbud i en vanskelig situasjon.

Spørsmål til ordfører:
Hva slags omsorgstilbud vil elever fra ved Mysen Videregående skole med omsorgsbehov utenom skoletiden få fra kommunen?

Vil kommunen benytte seg av tilbudet fra Viken fylkeskommune om lokaler ved Mysen videregående skole til disposisjon?

Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)

Det vises til spørsmål fra Ingunn Herstad Hensel (V), hvor hun ber om svar på hva slags omsorgstilbud elever fra Mysen Videregående skole med omsorgsbehov vil få fra kommunen utenom skoletiden. Videre blir det stilt spørsmål om kommunen vil benytte seg av tilbudet fra Viken fylkeskommune om disponering av lokaler ved Mysen videregående skole. 
Det har ved ulike anledninger, nå senest før skolestart dette året, vært kontakt mellom ledelsen ved Mysen videregående skole og ledelsen for helse og mestringsområdet i kommunen. Vårt eget oppvekstområdet har også vært representert i de siste møtene. Bakgrunnen for nevnte kontakt og initiativ er kommunens ansvar for avlastningstilbud til pårørende og foresatte med særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette ansvaret er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og er udiskutabelt.

Når det allikevel ble tatt kontakt med Mysen videregående skole så var det for å se på muligheten for å kunne få til et samarbeid om et avlastningstilbud primært etter skoletid på skolen.  Dette var av hensyn til elevene slik at de skulle slippe å transporteres til et nytt sted når skoledagen var slutt. Ved skolen går det elever som ikke kan komme hjem til tomt hus når foresatte fortsatt er på arbeid. De er avhengig av tilsyn og omsorg i forlengelse av skoledagen som slutter kl. 13 50. Foresatte som er på arbeid er som hovedregel ikke hjemme før rundt kl. 16 / 16 30. Det beste tilbudet for de aktuelle elevene ville være å motta et tilpasset avlastningstilbud i skolens lokaler samt få assistanse av noen kjente voksne. 

Når det gjelder mulighet for å få tilgang til skolens lokaliteter etter skoletid, vurderes dette å ikke være hovedproblemet. Kommunen er gjort kjent med at det er eiendomsavdelingen i Viken som er riktig adressat for forespørsel om å leie lokalene til VGS. Skolen stiller seg på sin side positiv til at dette skjer. Skolen stiller seg også positiv til at eventuelle kommunalt ansatte assistenter kan hospitere i løpet av skoledagen for å bli kjent med aktuelle elever.

Behovet for ansatte og tilstedeværelse av kjente voksne er hovedproblemstillingen slik kommunen vurderer det. Av hensyn til denne elevgruppa så er det primært ønskelig at det er noen kjente assistenter til stede. Bruk av enkelte av skoleassistentene ville være en god løsning i denne sammenheng mot at kommunen selvfølgelig er ansvarlig for alle økte lønnsutgifter. En slik løsning har ikke vært mulig å få til. Skolen er tydelig i sin tilbakemelding på at de oppfatter at det å bistå med ansatte utover det som er skolens hovedoppdrag er helt uaktuelt på nåværende tidspunkt. En forutsetning for å skulle bistå med ansatte i et slikt samarbeidstiltak må være at det kommer som et oppdrag til skolen fra deres oppdragsgivere slik de ser det. 

På bakgrunn av ovennevnte tilbakemelding fra Mysen VGS må Indre Østfold kommune arbeide videre med å se på løsninger som ikke vil involvere skolens ansatte i denne omgang. Pr. nå mottar flere av de aktuelle familiene individuelle tilbud.