Spørsmål
Vi kan vel ikke ha det slik i kommunen vår, kan Indre Østfold kommune være kjent av at mennesker ikke får den behandlingen de har behov for?
Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)
Indre Østfold kommune følger de lover, retningslinjer og veiledere som er fra nasjonale helsemyndigheter for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommunen har også et tett og godt samarbeid med Sykehuset Østfold, dette samarbeidet er regulert i Helsefelleskapet Østfold, med formelle samhandlingsutvalg. Dette samarbeidet har vært målestokken for de nasjonale anbefalingene for samarbeid mellom sykehus og kommuner nasjonalt. Noen ganger er det forskjell på hva en person har behov og ønsker om, og hva en kommune skal tilby. Og noen ganger kan det være at kommunen ikke har tilbudt det en person har krav på. Her er det både lokale, fylkeskommunale og nasjonale klageordninger. Indre Østfold kommune ønsker at alle som mener de ikke får den hjelpen de har krav på skal si ifra om det, slik at personen kan få veiledning i hvordan man kan klage. Hvis kommunen har vurdert feil, eller gjort en feil, vil vi rette opp og lære av det. Det er viktig med klager og tilbakemeldinger slik at kommunen stadig kan forbedre seg.
Spørsmål
Har kommunen nok og godt nok tilbud for alle som har vært til innleggelse eller annen psykiatrisk behandling, eller til de som trenger innleggelse?
Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)
Et spørsmål som involverer både sykehus og psykiatriske tjenester nasjonalt. Indre Østfold kommune har samtaleoppfølging, kurstilbud, telefon for lavterskel-kontakt, oppsøkende tjenester, aktivitetsentre, boliger for døgnopphold, og boveiledning for personer som trenger hjelp for psykiatriske lidelser og oppfølging av rusproblemer og annen avhengighet. Viser her til Helsefellesskapet hvor vi samhandler med spesialisthelsetjenesten. Kommunen samarbeider tett med DPS, ACT (hjemmebehandling av psykotiske pasienter) og akutt-team på sykehuset, både før og etter en eventuell innleggelse.
Spørsmål
Er det riktig at det er flere måneders lang ventetid for å få psykologtjenester, og i tilfelle hva har kommunen tenkt å gjøre med det?
Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)
Det kommer ikke frem av spørsmålet hva slags psykologtjenester det spørres om. Det søkes ikke om psykologtimer i kommunal regi. Psykologer som jobber i oppvekst og i helse, jobber tett mot personale med veiledning, og det vurderes ut ifra personens eller familiens behov om psykolog skal være med i oppfølging eller behandling i kommunen. Fastleger kan henvise til psykolog, med det er til avtalespesialister innen spesialisthelstjenesten, her kan det være lang ventetid. BUPP og DPS har også psykologer, henvisning dit går også via fastlegen.
Spørsmål
Hva gjør kommunen på det forebyggende område når det gjelder psykiatri?
Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)
I oppvekst jobbes forebyggende for å fremme psykisk helse på arenaer der barn og unge er. Det starter på helsestasjon i svangerskapet i oppfølging av den enkelte og er en del av det ordinære helsestasjonsprogrammet. I skolehelsetjenesten arbeides det forebyggende ved f.eks skoleprogrammet Robust Ungdom. Vi har flere gruppetilbud til barn og ungdom og foreldre for å styrke den psykiske helsen. Lett tilgjengelig skolehelsetjeneste er et viktig forebyggende tiltak for å ivareta barn og unges psykiske helse. Det er også ansatte med kompetanse på psykisk helsehjelp tilgjengelig i både helsestasjon og skolehelsetjenesten. Det gis individuell oppfølging på tidlig tidspunkt når barn og familier gir uttrykk for behov for samtaler.
For voksne er det ulike kurstilbud innen mestring, sorg, depresjon med mer. Det er eget telefonnummer på dagtid som alle innbyggere kan ringe til for å få råd og veiledning. Kommunen har økt sitt frisklivstilbud i ny kommune, fra to til tre frisklivssentraler. Disse samarbeider tett med avdelingene innen psykisk helse om ulike kurstilbud, og gir forebyggende hjelp for trening og mestring, noe som er viktig for den psykiske helsen.
Spørsmål
Hvordan følger kommunen opp og tilrettelegger for familier med barn hvor en eller begge foresatte faller inn under ett eller flere av spørsmålene ovenfor?
Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)
Barn som pårørende til psykisk syke og rusavhengige foreldre er en sårbar gruppe. Det å vokse opp med en eller to psykisk syke foreldre og/eller med rusvansker kan være en stor belastning og en mulig helserisiko for barna. «Foreldres sykdom eller rusavhengighet vil i ulik grad og på ulike måter innvirke på foreldrerollen og dermed barnas oppvekstmiljø. En stor andel barn som vokser opp i familier med psykisk eller somatisk sykdom, eller rusavhengighet, klarer seg bra til tross for risiko.» (Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten IS-2587, s.92). Helsepersonelloven pålegger helsepersonell plikt til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Foreldrenes psykiske helse er tema fra svangerskapet og det gis tilbud om ulike oppfølginger til foreldrene slik at de får hjelp for egne utfordringer og det gis foreldreveiledning. Familier som lever med sykdom trenger et helhetlig tilbud der både foreldre og barn får hjelp. Behovet for hjelp varierer fra en samtale om mor og fars sykdom, til støtte fra lærer, til samtaleoppfølging for barnet og til mer omfattende hjelp. Noen trenger hjelp fra nettverket sitt til å gi oppfølging av barna med fritidsaktiviteter og skole. I perioder kan familien ha behov for mer omfattende hjelp fra barnevernet.
Spørsmål
Hvor mange endringer og hvordan er det lagt til rette for denne målgruppen i tidsrommet mars 2020 til januar 2021
Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)
Tjenesten innen psykisk helse og rus har måtte tilpasse seg de nasjonale og lokale regler og anbefalinger som har kommet i forbindelse med koronapandemien. Kommunen har opplevd de samme utfordringene for brukerne her, som det har vært fokus på nasjonalt. Aktivitetssentrene har tilpasset seg antallsbegrensinger, og samtalebehandling har vært gjennomført digitalt eller en-til-en med adekvat smittevernutstyr. Mange kurs har måttet avlyses pga av pandemien. Det har vært gjennomført ute-samtaler og uteaktiviteter for de brukerne som har ønsket det. Tjenestene har blitt skalert opp så fort det har vært muligheter for dette. Helsetilbudet til barn og unge har blitt gitt som vanlig under hele pandemien, med unntak i starten av pandemien der skolehelsetjenesten ble omdisponer.
Spørsmål
Hvorfor har ikke Indre Østfold kommune et akutt-team innen rus og psykiatri som innbyggerne kan ringe uten å måtte gå innom et sykehus?
Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)
Akutt-hjelp i kommunen innen både psykiatri og somatikk (fysisk) håndteres av legevakt. Legevakter håndterer mange henvendelser som gjelder psykiatri på kveld, natt og helg. Helsepersonell og leger på legevakt har god kompetanse i dette, alle henvendelser vurderes etter et nasjonalt godkjent vurderingsverktøy som sier hvor fort man trenger hjelp. Alle innbyggere kan ringe direkte til legevakt alle dager 24/7. Kommunen har et kriseteam som kan rykke ut 24/7 etter henvisning fra lege eller politi.
Sykehuset har et akutt-team som er åpent på kveld og helg. Kommunale psykiske helsetjenester samarbeider tett med dette teamet. Brukere som følges opp av DPS kan bruke dette teamet selv etter avtale. Andre får kontakt med teamet via legevakt eller fastlege. Kommunen har et godt samarbeid med sykehuset her, mange brukere følges ofte opp av både DPS og kommunale tjenester samtidig.
Det er også flere nasjonale hjelpetelefoner som er døgnåpne, f.eks Mental Helse hjelpetelefon (116 123) og Alarmtelefon for barn og unge (116 111)
Spørsmål
Hva har kommunen tenkt å gjøre med personlig assistenter og støttekontakter til de som har behov for det og som ikke mottar slik hjelp i dag?
Svar fra ordfører Saxe Frøshaug (SP)
Det stemmer at det kan være krevende å klare å rekruttere personer til ulike typer oppdrag som tildeles, men det betyr ikke at det ikke arbeides med. Og noen ganger tar dette arbeidet lenger tid enn andre ganger. Det må også sies at pandemien har vært en utfordring for dette arbeidet hvor det i lange perioder ikke har vært mulig å avholde møter mellom ulike parter når det ikke har vært vurdert som strengt tatt nødvendig grunnet hensynet til det forebyggende smittevernet.
Seksjon koordinering og inntak har en egen ansatt som arbeider med dette området og vi bestreber oss på å rekruttere gjennom flere ulike kanaler som:
- Samarbeid med tjenestemottaker som kan ha egne ønsker om konkrete personer fra eget nettverk ( primært ikke familie )
- Helse får løpende henvendelser fra personer som kan tenke saeg støttekontaktoppdrag da det er godt kjent at dette er et løpende behov inne helse – og velferdsområdet
- Samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner
Til tross for dette, så erfarer kommunen at det er mange oppdrag som skal besettes og vi har ikke alltid tilstrekkelig med søkere eller egnede personer som kan settes inn i det enkelte oppdrag. Og av den grunn kan det ta lenger tid enn ønskelig å finne frem til en egnet oppdragstaker.