Retningslinjer NMSK - Tilskudd til skogkultur Indre Østfold kommune 2024

Kommunene får tildelt tilskuddsrammer enkeltvis. Bestemmelsene i forskrift om tilskudd til NMSK § 4 ligger til grunn for behandling av søknader om tilskudd.

Indre Østfold Kommune har de siste årene hatt økt avvirkning og som en konsekvens av dette er arealene under foryngelse også økt. Det er et etterslep i forhold til behovet for skogkulturarbeid i skogen. Det er derfor fokusert på å legge til rette for tiltak med å få etablert tilfredsstillende foryngelse og på tiltak for å bedre kvaliteten på fremtidsskogen. Det legges opp til at ordningene skal være både skogfaglig og miljømessig forsvarlig. Skogen i Norge og skogbruket har en sentral rolle i klimasammenheng.

Hjemmel og tilskuddsstrategi

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av 04.02.2004 nr. 447 åpner for tilskudd til skogkultur og vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskrift fattes av kommunen.

§ 4. Tilskudd til skogkultur

For å stimulere til utvikling av kvalitetsskog kan det gis tilskudd til ungskogpleie og andre kvalitetsfremmende tiltak. Skogstrategien blir derfor rettet mot tilskudd til ungskogpleie, stammekvisting og markberedning. Det skal ikke gis tilskudd til bruk av kjemiske midler, kjøp av utstyr eller til tiltak som ved uttak av virke gir overskudd.

Måltall for Indre Østfold Kommune er på 6500 daa ungskogpleie og 500 daa markberedning årlig.

• Ungskogpleie utført i 2022 var 5 574 daa, 5 611 daa i 2021 og 6 309 daa i 2020.
• Markberedning utført i 2022 er 574 daa, 707 daa i 2021 og 470 daa i 2020.
• Kjemisk ungskogpleie (omfatter både kjemisk for- og etterarbeid) utført i 2022 er 828 daa, 1 077 daa i 2021 og 689 daa i 2020.

 
Generelle vilkår

Tilskuddsordningen gjelder alle skogeiendommene i Indre Østfold Kommune med mer enn 10 dekar produktiv skog og som er registrert i skogfondsregisteret.

1. Tiltaket må være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
2. Tiltaket skal være skogfaglig og miljømessig forsvarlig utført. PEFC skogstandard skal følges.
3. Skogeieren har plikt til å oppgi relevante opplysninger om tiltaket, vise tiltaket og akseptere de kontrolltiltak som offentlig skogadministrasjon bestemmer.

 
Ungskogpleie

Formålet er å fokusere på økt volum og kvalitet i fremtidsbestand av både bar- og løvskog.

1. Tilskudd gis til mekanisk vegetasjonskontroll og avstandsregulering.

For å stimulere til tidligere ungskogpleie differensieres tilskuddsordningen på bestand med høyde over og under 4 meter. Frodig vegetasjon på gode boniteter og økt omfang av rødhyll gir utfordringer, derfor er det viktig at både løvrydding og avstandsregulering gjøres før trærne er 4 meter høye. Det er middelhøyden på fremtidstrærne som står igjen etter rydding som avgjør om trærne er under 4 meter. Kvalitetsproduksjon av løv og furu krever også at ungskogpleie utføres i tidlig fase. Når høyden på trærne er over 10 meter, anses en rydding i slike bestander ikke som ungskogpleie, men som forhåndsrydding før tynning. Kostnaden kan dekkes med skogfond, men gir ikke tilskudd.

1. Pleien skal fristille et passende antall av de beste trær av det beste treslaget. Etter ungskogpleie/lauvrydding bør det være fristilt ca. 200 trær per dekar. Dette gjelder alle boniteter.
2. Det skal ikke brukes tid og penger på å fjerne trær som ikke gir framtidsstammene målbar konkurranse.
3. Lauvtrær prioriteres som utfyllingstrær i bestand og for øvrig i kantsoner og fuktdrag.
4. Revidert Norsk PEFC Skogstandard trer i kraft 1. mars 2023 og følgende gjelder for ungskogpleie (Kravpunkt 15. langsiktig virkesproduksjon):
   1. Behov for ungskogpleie skal vurderes.
   2. Ungskogfelt skal følges opp for å sikre god vekst og rask etablering av ny skog med tilfredsstillende tetthet.
   3. Når ungskogpleie gjøres, skal det – basert på en vurdering av forventede klimaendringers effekt på vekst og skogstruktur på stedet – legges vekt på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon, skape stabile bestand, og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder.
   4. Det skal tilstrebes barblanding og holt med innslag av lauv der forholdene tillater det. Videre skal det tas hensyn til viltbeite, spesielt ROS-arter.
   5. Det skal ikke felles over/i bekker, stier, veger, kulturminner og ut på jordbruksareal. Videre skal det ikke ryddes i kantsoner, med mindre inngrepet på sikt sikrer stabil, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte, jf. kravpunkt 27. Vannbeskyttelse.
   6. Forstyrrelse av hekkende rovfugl og ugler skal unngås, jf. kravpunkt 24. Hensyn til rovfugler og ugler.
5. Godtgjørelse for eget arbeid i skogen: Når skogeier utfører eget arbeid i skogen godkjennes en timesats på 400 kroner per time for bruk av motorryddesag når det utføres ungskogpleie. Timelister skal vedlegges refusjonskrav om utbetaling fra skogfond.
6. Maks dekar kostnad som grunnlag for utbetaling av tilskudd: Kommunen kan godkjenne en makskostnad på inntil 1 000 kroner per daa som grunnlag for utbetaling fra skogfond med tilskudd. Høyere kostnader kan godkjennes, men dette utløser ikke tilskudd. Kommunen vurderer normal prestasjon med ungskogpleie som 1-3 daa timer per daa. Hvilken kostnad som godkjennes av kommunen vil kunne variere avhengig av antall ryddetrær, bestandshøyde, helling, fremkommelighet og gangtid til/fra bil og felt. Gjennomsnittskostnad ungskogpleie Indre Østfold Kommune i 2022 var 515 kr per daa. Kostnader over 800 kr per daa blir kontrollert i felt før utbetaling.

 
Stammekvisting

Formålet er å sette fokus på det store potensialet i verdiskapningen ved å produsere kvistfritt virke av furu- og lauvbestand.

1. Det gis ikke tilskudd til kvisting av gran.
2. Kvisting bør utføres når diameter i brysthøyde er ca. 7-10 cm. Ved første gangs oppkvisting gjelder tilskuddet kun for trær med diameter under 12 cm under barken i brysthøyde.
3. Greintykkelse på kvistede trær skal ikke overstige 2,5 cm.
4. Full kvistfri høyde skal være minst 3 meter etter en eller flere omganger med kvisting. Etter hver kvisting skal minimum 50 % av trehøyden ha grønn krone.
5. Antall kvistede trær pr. dekar skal ligge mellom 60 og 80.
6. Tiltaket skal godkjennes av kommunen i forkant.

 
Markberedning

Markberedning skal bidra til å sikre en tilfredsstillende foryngelse. Markberedning skal gjennomføres slik at tiltaket bidrar til å sikre tilfredsstillende foryngelse etter hogst, samtidig som det tas hensyn til biologisk viktige områder, stier, bekker, erosjonsfare og kulturminner.

1. Markberedning utføres primært på arealer med bonitet G 14 -11 og F 14 – 8 når arealet skal forynges naturlig og/eller tilplantes/tilsåes.
2. Det skal ikke stripe markberedes når helningen er over 25 %.
3. Markberedning med tanke på naturlig foryngelse bør planlegges i forhold til frøår for både gran og furu. Gjensetting av frøtrær (furu) og utforming av hogstflater er viktige faktorer for å lykkes. Feltet må være forynget innen fem år. I tilfelle dårlig tilslag skal feltet suppleres.
4. Markberedning bør primært brukes på vegetasjonstypene bærlyng-, blåbær- og småbregneskog der råhumusen er tykkere enn 3 cm.
5. Tiltaket må utføres i henhold til Norsk PEFC skogstandard. Revidert Norsk PEFC Skogstandard trer i kraft 1. mars 2023 og følgende gjelder for markberedning (Kravpunkt 16. Markberedning): Kravpunktet setter rammer for bruk og utførelse av markberedning der hensyn til skogforynging, klima, naturmangfold, friluftsliv og andre miljøhensyn balanseres. Før markberedning kan gjennomføres skal hensyn til naturmangfold, friluftsliv, reindrift, kulturminner, erosjon og vannavrenning være vurdert, og arealer som ikke skal markberedes skal være avklart. Vurderingene skal kunne dokumenteres.
6. Arealer som ikke skal markberedes inkluderer:
   1. I myrskog, sumpskog og kildeskog.
   2. Kalkskog (kalktrinn h-i etter Natur i Norge, NiN).
   3. I høgstaudeskog
   4. På lavmark med humusdekke tynnere enn 3 cm og annen lavmark med betydning for reindriften.
   5. I kantsoner.
   6. Nærmere enn 5 meter fra bekk med årssikker vannføring.
   7. Nærmere enn 5 meter fra kulturminnets registrerte avgrensing eller synlige ytterkant.
   8. Innenfor kulturmiljøer.
   9. Nærmere enn 2,5 meter fra mye brukte stier.
   10. I områder avsatt som biologisk viktige områder og nøkkelbiotoper.
   11. Biologisk verdifulle «småområder» med gjensatt vegetasjon.
   12. I fuktige søkk.
   13. Utvalgte naturtyper og funksjonsområde for prioriterte arter, jamfør naturmangfoldloven.
7. For områder der en etter ovenstående kan gjennomføre markberedning, og hvor tiltaket vil gi en vesentlig nytteverdi, gjelder disse kravene til gjennomføring:
   1. Markberedningen skal tilpasses sted og landskap med den til enhver tid beste praktisk mulige metode og teknikk for å ta hensyn til naturmangfold, vannmiljø, karbonlagre, reindrift og friluftsliv. Flekkmarkberedning skal vurderes og foretrekkes.
   2. Markberedning planlegges slik at vegetasjon i felt- og busksjikt i størst mulig grad hensyntas. Skade på liggende og stående død ved (gjelder ikke greiner, topper og småvirke) skal unngås.
   3. I viktige friluftslivsområder skal hensyn til friluftsliv vurderes særskilt ved beslutning om markberedning og kun flekkmarkberedning kan benyttes.
   4. Det skal ikke markberedes mer enn det som er nødvendig for å få et tilfredsstillende antall egnede planteplasser. Tabellene under angir maksimalt avflekkingsgrad etter bonitet og ut fra det minimum avstand mellom stripene ved stripemarkberedning.
   5. Ved markberedning skal sammenhengende furer unngås. Furene skal normalt ikke gå dypere enn 20 cm. Stein som dras opp, kan imidlertid gjøre furene stedvis dypere. Økt avrenning, erosjon og endringer i dreneringsforhold skal unngås blant annet ved tilpasning av stripelengde og retning i forhold til terreng.
   6. Følgende krav til oppløft gjelder:
      1. Det skal alltid kjøres med brudd i stripene på minimum en meter per 10 meter.
      2. Når humusdekke er tynnere enn 5 cm, skal det alltid kjøres med brudd i stripene på to meter per 10 meter.
      3. Ved markberedning for naturlig foryngelse skal det kjøres med brudd i stripene på to meter per 10 meter.
          

Gran, stripebredde

Furu, stripebredde

Tilskuddssatser og kostnadstak

Gjeldende tilskuddsordninger, satser og begrensninger: